Sitter her på nett å leser artikler om når BDSM ikke ble klassifisert som sykdom lengre. Vedtaket ble gjort i Norge i først 01.02.2010! Hvor skremmende er ikke det? Det er faktisk Wikipedia som har mest info om dette, å ikke ReviseF65 som er utvalget som har jobbet med å få fjernet sykdoms stempelet i mange år. For det ble sett på som sykdom å ha disse preferansene. Ikke bare de voldelige eller ekstreme, men alt innen denne kategorien.
BDSM står for;
Bondage og Disiplin
Dominans og underkastelse
Sadisme og Masochisme
Bodage er som mange vet det å bli bunnet fast på forskjellige måter.
Om det er med tau, håndjern eller maskiner er uviktig.
Den som blir bundet gir fra seg makten til den som gjør det.
Det er den submissive/underdadige/slaven som bestemmer under disse lekene/sessions.
Den dominante er den som skal presse grenser, passe på sikkerheten og glede den submissive.
Disiplin er å lære seg å være lydig for å få belønning i form av feks smerte, nye utfordringer, orgasmer eller annen avtalt belønning.
En kan være dominant på mange måter, noen gjør det bare med ord, andre med redskap for å tilfredsstille med.
Det er rollespill som leves ut, så det er mange varianter å velge. Daddy dom play er vel en av de vanligste, da den lett linkes opp mot “pappa problem” i barndom.
Det betyr at den dominante får den submissive til å føle seg liten og ivaretatt. Trygghet har mye å si uansett men det er veldig viktig for den submissive å føle seg trygg å kunne slappe av. Det er ikke det samme som age play, der de inntar roller gjerne med stor aldersforskjell.
Det er den submissive sitt ønske å gjøre Daddy glad for innsats å da få belønning i feks tillatelse til å få orgasme.
Sadisme og masochisme er å en veldig variert kategori, da det er ikke noe fast måte gjøre det på.
Sadisten liker å påføre smerte, men det betyr ikke at den får noe seksuelt ut av det selv.
Noen tenner så klart på det, men det er like vanlig å få en tilfreds følelse av å påføre smerten den andre vil ha for å sprenge sine egne grenser.
Undertrykkelse er å en måte å gjøre det på. Som feks å latterliggjøre det masochisten tenner på.
Noen liker å påføre smerte fordi den andre tenner på det, det gjør en ikke til sadist.
Da havner vi mer over på hedonist siden. De er en egen sort som er livsnytere, men i sengen så er det viktigste at partner får det den trenger før egne behov, som ofte settes til side, blir dekt.
En masochist strener ofte etter å strekke egne grenser på hva en tåler av smerte for å oppnå ultimat nytelse. De tenner på den smerten som blir påført, men det er veldig viktig at det blir gjort i riktig omstendigheter.
Det er å mange som definerer seg som switch, det at de kan ta rollen som topp like lett som bunn.
Svingninger i hva en liker er vanlig, så mange er switcher mens de blir kjent med seg selv.
At dette har blitt sett på som sykdom frem til 2010 kan ha den ganske naturlige forklaringen at det mangler informasjon som forklarer det godt nok. Mange som kun liker vanilje kan ikke forstå at noen som liker å bli kvalt under sex føler nytelse på samme måte som de gjør når de ligger ansikt til ansikt å får orgasme sammen med partner.
Det er fortsatt en sykdom i mange land, men WHO definerer det kun om det er så ekstremt at det går utover dagliglivet, helse og jobb.
En blir ikke buret inne på psykiatrisk avdeling for å like å lage vakre knuter på kroppen til noen lengre.
Sikker, sunn og samtykkende er viktige nøkkelord uansett hva slags type sex en har.
Det er veldig mye lære om denne verdenen, som bare blir større for hver dag som går.
Det finnes foreninger ( loger) rundt om i landet der folk treffer likesinnede for å utveksle ideer og erfaringer. Det er også mange klubber som er treffsteder for alle som lurer på dette.
De fleste har åpne treff på offentlig plass så en kan møtes uten å føle at en skjuler seg.